22 Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hatta’ava vakte dere Herrens harme.
23 Og da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere befalingen fra Herren deres Gud. Dere trodde ikke på ham og hørte ikke på det han sa.
24 Dere har satt dere opp mot Herren så lenge jeg har kjent dere.
25 Så falt jeg ned for Herrens åsyn og bad til ham i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville utrydde dere.
26 Jeg bad til Herren: Herre min Gud, ødelegg ikke ditt folk, ditt eget folk som du har løst ut i din storhet og ført ut av Egypt med sterk hånd.
27 Kom i hu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på hvor stridlynt, gudløst og syndig dette folket er.
28 I det landet som du førte oss ut av, kunne de ellers si: «Når Herren førte dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der, var det fordi han ikke var i stand til å føre dem til det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem.»