1 Da Josva var gammel og langt oppe i årene, sa Herren til ham: «Du er nå gammel og tilårskommen. Men ennå er det mye land igjen å ta.
2 Dette er det som står igjen: alle filisterbygdene og hele gesjuritt-landet,
3 fra Sjikor-elven øst for Egypt til Ekrons grense i nord; dette regnes som kanaaneisk land og tilhører de fem filisterfyrstene i Gasa, Asjdod, Asjkalon, Gat og Ekron; dernest avittenes land
4 i sør og hele kanaaneerlandet og Meara som tilhører fønikerne, til Afek, til grensen mot amorittenes land;
5 videre gebalittenes land og hele Libanon østover fra Ba’al-Gad ved foten av Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.
6 Alle som bor i fjell-landet fra Libanon til Misrefot-Majim, alle fønikerne, skal jeg drive ut for israelittene. Kast bare lodd og la Israel få dette landet til odel og eie, som jeg har sagt deg.
7 Nå skal du skifte det ut og gi det til de ni stammene og den ene halvparten av Manasses stamme.»
8 Sammen med den andre halvparten av Manasse hadde Rubens og Gads stamme fått som eiendom det landet Moses gav dem på østsiden av Jordan. Dette hadde Moses, Herrens tjener, tildelt dem:
9 landet fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-dalen, byen midt nede i dalen og hele høysletten fra Medeba til Dibon,
10 alle byene som hadde tilhørt amorittkongen Sihon, han som regjerte i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene;
11 dernest Gilead, gesjurittenes og ma’akatittenes land, hele Hermon-fjellet og Basan like til Salka,
12 hele riket til Basan-kongen Og, som regjerte i Asjtarot og Edre’i. Han var den siste som var igjen av refaittene, som Moses hadde slått og drevet ut av landet.
13 Men gesjurittene og ma’akatittene drev Israel ikke ut. De bor midt i Israel den dag i dag.
14 Bare Levis stamme gav Moses ikke noe land til eiendom. Ildofrene til Herren, Israels Gud, er deres arv, som han hadde sagt dem.
15 Først lot Moses Ruben-sønnenes stamme få sin del, hver ætt for seg.
16 De fikk landet fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-dalen, og byen midt nede i dalen, hele høysletten til Medeba,
17 Hesjbon og alle byene på sletten: Dibon, Bamot-Ba’al og Bet-Ba’al-Meon,
18 Jahsa, Kedemot og Mefa’at,
19 Kirjatajim, Sibma og Seret-Hasjahar på fjellet i dalen,
20 Bet-Peor, Pisga-liene og Bet-Jesjimot,
21 og alle de andre byene på høysletten, hele det riket som tilhørte amorittkongen Sihon, han som regjerte i Hesjbon. Moses slo både ham og midjanitthøvdingene Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, Sihons vasallfyrster som bodde der i landet.
22 Også spåmannen Bileam, Beors sønn, var blant de falne, som israelittene drepte med sverd.
23 Jordan var grensen for Ruben-sønnenes land. Det var dette Rubens stamme, ætt for ætt, fikk til odel og eie, med tilhørende byer og landsbyer.
24 Så lot Moses Gads stamme få sin del, ætt for ætt av Gads sønner.
25 De fikk dette landområdet: Jaser, alle byene i Gilead og halvparten av ammonittenes land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba.
26 Det nådde fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahanajim til Debir-distriktet.
27 Nede i dalen fikk de Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, det som var igjen av riket til Sihon, kongen i Hesjbon. Alt dette lå på østsiden av Jordan, og Jordan dannet grensen helt opp til sørenden av Gennesaret-sjøen.
28 Det var dette Gad-sønnene, ætt for ætt, fikk som eiendom, med tilhørende byer og landsbyer.
29 Så lot Moses halvparten av Manasses stamme få sin del, halvparten av Manasse-sønnene, ætt for ætt.
30 De fikk landet fra Mahanajim og nordover, hele det riket som hadde tilhørt Og, kongen i Basan, og alle Ja’irs teltbyer i Basan, seksti byer i alt,
31 dessuten halvparten av Gilead, og Asjtarot og Edre’i, som var byer i Basan-kongen Ogs rike. Dette fikk etterkommerne av Makir, Manasses sønn, halvparten av Manasse-sønnene, ætt for ætt.
32 Disse landområdene delte Moses ut mens de var på Moab-steppene på den andre siden av Jordan, øst for Jeriko.
33 Men Moses lot ikke Levis stamme få noe land. Herren, Israels Gud, er deres arv, som han hadde sagt dem.