1 Hele Israels menighet kom sammen i Sjilo og satte opp møteteltet der. For nå hadde de lagt landet under seg.
2 Men det var enda sju stammer av israelittene som ikke hadde fått sin del av det.
3 Da sa Josva til israelittene: «Hvor lenge vil dere dryge før dere går og inntar det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
4 Velg tre mann fra hver stamme som jeg kan sende ut. De skal dra omkring i landet og gi en beskrivelse av det til bruk ved utskiftingen, og så komme tilbake til meg.
5 Siden skal de dele landet i sju deler. Judas stamme skal bli boende i det landet den har fått i sør, og Josefs ætt kan beholde sitt område i nord.
6 Men dere skal sette opp en liste over alt som er i de sju delene av landet og komme hit til meg med den. Så skal jeg kaste lodd for dere for Herren vår Guds åsyn.
7 Levittene skal ikke ha noen del sammen med dere; for Herrens prestedømme er deres arv. Og Gads og Rubens stamme og halvparten av Manasses stamme har allerede fått sitt land øst for Jordan, det som Moses, Herrens tjener, gav dem.»
8 De mennene som skulle gå og gi en beskrivelse av landet, gjorde seg klar til å dra, og Josva sa til dem: «Gå omkring i landet og skriv opp alt dere ser der! Kom siden tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her for Herren vår Guds åsyn.»
9 Mennene gikk av sted og fór over hele landet. De satte opp en liste i sju deler over det de så, by for by. Så gikk de tilbake til Josva i leiren ved Sjilo.
10 Og Josva kastet lodd for dem der, for Herrens åsyn. Han delte landet mellom israelittene, så hver stamme fikk sin del.
11 Det første loddet falt på Benjamins stamme, ætt for ætt. Det landområdet som tilfalt dem, lå mellom Juda-sønnene og Josef-sønnene.
12 Grensen for deres land mot nord gikk fra Jordan oppover bakken nord for Jeriko og videre vestover fjellet fram til ødemarken ved Bet-Aven.
13 Derfra gikk den sørover mot Lus, til høydedraget ved Lus, som nå heter Betel, og så ned til Atrot-Addar, på fjellet sør for Nedre Bet-Horon.
14 Så svinget grensen og gikk sørover i en bue på vestsiden av fjellet sør for Bet-Horon og nådde fram til Kirjat-Ba’al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhører Juda. Dette var vestgrensen.
15 Grensen mot sør gikk fra utkanten av Kirjat-Jearim vestover til Neftoah-kilden.
16 Så gikk den ned til kanten av det fjellet som ligger midt imot Ben-Hinnom-dalen, nord for Refa’im-dalen. Videre gikk den gjennom Hinnom-dalen på sørsiden av Jebusitt-høyden ned til Rogel-kilden.
17 Der svinget grensen mot nord, gikk fram til Sjemesj-kilden og til Gelilot, som ligger rett imot Adummim-skaret, og så ned til Bohan-steinen, som har navn etter Bohan, Rubens sønn.
18 Videre gikk den nordover til høydedraget ovenfor Jordan-dalen og ned i dalen.
19 Der fortsatte den til høyden ved Bet-Hogla og nådde fram til den nordligste viken av Saltsjøen, ved utløpet av Jordan. Dette var grensen mot sør.
20 På østsiden var Jordan grensen. Dette var landet som Benjamin-sønnene fikk, ætt for ætt, og grensene omkring det.
21 Dette er de byene som tilfalt Benjamin-sønnenes stamme, ætt for ætt: Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kesis,
22 Bet-Ha’araba, Semarajim og Betel,
23 Ha’avvim, Happara og Ofra,
24 Kefar-Ha’ammoni, Ha’ofni og Geba, tolv byer med landsbyer.
25 Videre: Gibeon, Rama og Be’erot,
26 Mispe, Hakkefira og Hammosa,
27 Rekem, Jirpe’el og Tarala,
28 Sela, Ha’elef og Jebus, det er Jerusalem, Gibea og Kirjat-Jearim, fjorten byer med landsbyer. Dette var det landet Benjamin-sønnene fikk, ætt for ætt.