1 Alle kongene vest for Jordan, i fjell-landet, i Sjefela og på hele kysten av Storhavet opp mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, fikk høre om det som hadde hendt.
2 Da samlet de seg alle som én for å kjempe mot Josva og israelittene.
3 Da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
4 grep de til en list, de også. De gikk bort og forsynte seg med proviant, og på eslene sine la de utslitte kløvsekker og gamle vinsekker som var både sprukne og bøtt.
5 De tok utslitte og lappede sko på føttene og fillete klær på kroppen, og alt nistebrødet deres var tørt og smuldret.
6 Slik kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og israelittene: «Vi kommer fra et land langt borte. Slutt nå pakt med oss!»
7 Men mennene i Israel sa til hevittene: «Dere bor kanskje her i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?»
8 Da sa de til Josva: «Vi er dine treller.» Josva spurte: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»
9 De svarte: «Dine treller er kommet hit fra et land langt borte, fordi det går ord om Herren din Gud. Vi har hørt rykte om ham, om alt det han gjorde i Egypt,
10 og alt han gjorde med de to amorittkongene øst for Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot.
11 Derfor sa våre eldste og alle som bor i vårt land, til oss: Ta med dere niste på veien, gå i møte med dem og si til dem: Vi er deres treller. Slutt nå pakt med oss!
12 Her ser dere brødet vårt. Det var varmt da vi tok det med hjemmefra den dagen vi drog av sted for å treffe dere. Men se nå hvor tørt og smuldret det er!
13 Her er vinsekkene våre. Da vi fylte dem, var de nye, men nå er de sprukne. Og her ser dere klærne og skoene våre. De er slitt ut på den lange reisen.»
14 Mennene tok og smakte på nisten deres; men de bad ikke Herren om råd.
15 Da sluttet Josva fred, opprettet en pakt med dem og lovte at de skulle få leve. Og folkets ledere avla ed på det.
16 Tre dager etter at israelittene hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde like i nærheten av dem.
17 Israelittene brøt da opp, og den tredje dagen kom de til byene deres. Det var Gibeon, Kefira, Be’erot og Kirjat-Jearim.
18 Men folket der slo de ikke i hjel, siden folkets ledere hadde gitt dem et løfte og sverget på det ved Herren, Israels Gud. Da murret hele folket mot lederne.
19 Men alle lederne sa til folket: «Vi har gitt dem et løfte og sverget ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke legge hånd på dem.
20 Hør hva vi vil gjøre med dem! Vi vil spare deres liv for at Guds harme ikke skal ramme oss på grunn av den eden vi har sverget dem.
21 De skal få beholde livet,» sa lederne, «men de skal være vedhoggere og vannbærere for hele folket.» Og det ble som lederne hadde sagt.
22 Josva kalte mennene fra Gibeon til seg og sa til dem: «Hvorfor narret dere oss og sa at dere bor langt borte fra oss? Dere bor jo like i nærheten av oss.
23 Nå skal dere være forbannet; ingen av dere skal slippe å være trell. Dere skal hogge ved og bære vann til min Guds hus.»
24 Da gav de Josva dette svar: «Dine treller hadde fått vite at Herren din Gud hadde lovt sin tjener Moses at han ville gi dere hele landet og utrydde for dere alle dem som bor der. Da ble vi livende redde for dere. Derfor gjorde vi dette.
25 Men nå er vi i din vold. Gjør med oss som du finner for godt.»
26 Han gjorde med dem som han hadde sagt; han berget dem ut av israelittenes hånd, så de ikke slo dem i hjel.
27 Men samme dagen satte Josva dem til å hogge ved og bære vann for folket og til Herrens alter, på det stedet Herren ville velge seg ut, og det har de gjort til denne dag.