1 Jeriko var lukket og låst for israelittene. Ingen kom ut, og ingen gikk inn.
2 Da sa Herren til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i din hånd.
3 Nå skal alle stridsmennene gå rundt byen én gang hver dag, og det skal dere gjøre i seks dager.
4 Sju prester skal gå foran paktkisten, hver med et bukkehorn. Den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene.
5 Så skal de blåse en lang tone, og så snart dere hører denne lyden av hornene, skal hele folket sette i et kraftig krigsrop. Da skal bymuren styrte sammen, så folket kan gå rett inn i byen.»
6 Så kalte Josva, Nuns sønn, prestene til seg og sa til dem: «Ta paktkisten og la sju prester gå foran Herrens kiste med hver sitt bukkehorn.»
7 Til folket sa han: «Dra av sted og gå rundt byen! De væpnede menn skal gå fram foran Herrens kiste.»
8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar hver sitt bukkehorn for Herrens åsyn, av sted. De blåste i hornene, og Herrens paktkiste fulgte etter.
9 De væpnede menn gikk foran prestene som blåste i horn, og baktroppen fulgte etter kisten. Hele tiden ljomet hornene.
10 Josva hadde sagt til folket: «Dere må ikke rope og ikke gi lyd fra dere. Ikke et ord må komme fra munnen deres før jeg gir ordre om å rope. Da skal dere rope.»
11 Så lot han Herrens paktkiste føre én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.
12 Neste morgen stod Josva tidlig opp, og prestene tok Herrens paktkiste mellom seg.
13 De sju prestene som bar hver sitt bukkehorn, gikk foran kisten og blåste hele tiden i hornene. De væpnede menn gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter Herrens kiste. Hele tiden ljomet hornene.
14 Den neste dagen gikk de igjen én gang rundt byen og vendte så tilbake til leiren. Dette gjorde de i seks dager.
15 Den sjuende dagen stod de opp med det samme det grydde av dag, og gikk sju ganger rundt byen. De bar seg at på samme måten som før, men den dagen gikk de sju ganger rundt byen.
16 Da prestene blåste i hornene for sjuende gang, sa Josva til folket: «Rop nå! For Herren har gitt dere byen.
17 Byen og alt som er i den, skal være bannlyst og tilhøre Herren. Bare skjøgen Rahab og alle som er i huset hos henne, skal få leve, fordi hun skjulte de mennene vi sendte ut.
18 Dere må vokte dere vel så dere ikke får trang til bannlyst gods og tar av det som er viet til undergang. For da fører dere bann og ulykke over Israels leir.
19 Men alt sølv og gull og alle saker av kobber og jern skal være viet til Herren og bringes til hans skattkammer.»
20 Så tok folket til å rope, mens prestene blåste i hornene. Så snart folket hørte hornlåten, satte de i et kraftig rop. Da styrtet muren sammen, og folket gikk rett inn i byen og inntok den.
21 Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.
22 Til de to mennene som hadde speidet i landet, sa Josva: «Gå inn i skjøgens hus, og la både kvinnen og alle som hører henne til, komme ut, slik dere har lovt henne med ed.»
23 De unge mennene som hadde vært speidere, gikk da og hentet Rahab og hennes foreldre og brødre og alle de andre som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de til et sted utenfor Israels leir og lot dem være der.
24 Så satte de ild på byen og brente den opp med alt som var i den. Bare sølvet og gullet og det som var av kobber og jern, førte de til skattkammeret i Herrens hus.
25 Skjøgen Rahab og hennes familie, alle som hørte henne til, dem lot Josva bli i live. Hennes ætt har bodd blant israelittene helt til denne dag, fordi hun skjulte de mennene som Josva hadde sendt for å speide i Jeriko.
26 Den gang lot Josva folket avlegge denne ed: «Forbannet for Herrens åsyn være den som våger å bygge opp igjen denne byen. Når han legger grunnvollen til den, skal han miste sin eldste sønn, og når han setter opp portene, skal han miste den yngste.»
27 Således var Herren med Josva, og ryktet om ham spredte seg ut over hele landet.