12 Men Manasse-sønnene greide ikke å drive befolkningen ut av disse byene; det lyktes kanaaneerne å bli boende der i landet.
13 Da israelittene siden ble sterkere, drev de dem ikke bort, men satte dem til å gjøre tvangsarbeid.
14 Josef-sønnene kom til Josva og sa: «Hvorfor har du bare gitt oss én del av landet til odel og eie? Vi er jo et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet oss.»
15 Josva svarte: «Er dere så stort et folk, kan dere gå opp i skogtraktene og rydde jord der, i perisittenes og refaittenes land, siden Efraims fjell-land er for trangt for dere.»
16 Josef-sønnene sa: «Fjellbygden strekker ikke til for oss, og alle kanaaneerne nede i dalbygdene har jernvogner, både de som bor i Bet-Sjean og i småbyene der omkring, og de som bor på Jisre’el-sletten.»
17 Da sa Josva til Josefs ætt, til Efraim og Manasse: «Du har mye folk og stor makt. Du skal ikke bare ha én del,
18 men en fjellbygd skal du få; for der er det skog som du kan hogge. Den skal tilhøre deg fra den ene enden til den andre. Kanaaneerne skal du drive ut, selv om de har jernvogner og er aldri så sterke.»