11 Da vi hørte om det, ble vi helt motløse, og nå er det ingen som våger å møte dere. For Herren deres Gud er Gud både oppe i himmelen og her nede på jorden.
12 Sverg nå ved Herren at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et sikkert tegn på
13 at dere vil skåne min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus og berge vårt liv.»
14 Da svarte mennene: «Med vårt eget liv skal vi stå inne for deres liv, så sant du ikke røper vårt ærend til noen. Når Herren gir oss landet, skal vi vise godhet og troskap mot deg.»
15 Så firte hun dem ned fra vinduet med et rep. Huset hennes lå ved bymuren, og hun bodde tett inntil muren.
16 Hun sa til dem: «Dra opp i fjellet, så dere ikke treffer på dem som forfølger dere. Hold dere skjult der i tre dager, til forfølgerne har vendt tilbake. Siden kan dere gå hvor dere vil.»
17 Mennene sa til henne: «Hvis du ikke gjør som vi sier, regner vi oss for å være løst fra den eden du lot oss sverge.