3 Dit skal en drapsmann kunne rømme når han har slått noen i hjel av vanvare, uten forsett. Når noen av dere søker tilflukt fra den som vil ta blodhevn,
4 kan han rømme til en av disse byene. Så skal han gå til byporten, stille seg ved inngangen og tale sin sak for de eldste der i byen. Og de skal ta imot ham i byen og gi ham et sted hvor han kan bo.
5 Når så blodhevneren kommer etter drapsmannen, skal de ikke utlevere ham. For det er jo uten forsett han har slått sin landsmann i hjel; han har ikke båret nag til ham før.
6 Han skal få bo der i byen til han har stått til rette for menigheten der og fått sin dom, eller til han som på den tid var øversteprest, er død. Da kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by som han rømte ifra, og til sitt hus.
7 De skilte da ut disse byene: Kedesj i Galilea, i Naftalis fjell-land, Sikem i Efraims fjell-land og Kirjat-Arba, som nå heter Hebron, i Judas fjell-land.
8 På den andre siden av Jordan, øst for Jeriko, valgte de fra Rubens stamme Beser i steppelandet på høysletten, fra Gads stamme Ramot i Gilead og fra Manasses stamme Golan i Basan.
9 Disse byene skulle være tilfluktsbyer for alle israelittene og for innflytterne som holdt til iblant dem. Enhver som av vanvare kom til å slå i hjel en landsmann, kunne rømme dit. Han skulle ikke dø for blodhevnerens hånd før han hadde stått til rette for menigheten.