18 Men folket der slo de ikke i hjel, siden folkets ledere hadde gitt dem et løfte og sverget på det ved Herren, Israels Gud. Da murret hele folket mot lederne.
19 Men alle lederne sa til folket: «Vi har gitt dem et løfte og sverget ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke legge hånd på dem.
20 Hør hva vi vil gjøre med dem! Vi vil spare deres liv for at Guds harme ikke skal ramme oss på grunn av den eden vi har sverget dem.
21 De skal få beholde livet,» sa lederne, «men de skal være vedhoggere og vannbærere for hele folket.» Og det ble som lederne hadde sagt.
22 Josva kalte mennene fra Gibeon til seg og sa til dem: «Hvorfor narret dere oss og sa at dere bor langt borte fra oss? Dere bor jo like i nærheten av oss.
23 Nå skal dere være forbannet; ingen av dere skal slippe å være trell. Dere skal hogge ved og bære vann til min Guds hus.»
24 Da gav de Josva dette svar: «Dine treller hadde fått vite at Herren din Gud hadde lovt sin tjener Moses at han ville gi dere hele landet og utrydde for dere alle dem som bor der. Da ble vi livende redde for dere. Derfor gjorde vi dette.