1 Dette er begynnelsen til evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
2 Hos profeten Jesaja står det skrevet:Se, jeg sender min budbærer ¬foran deg,han skal rydde veien for deg.
3 En røst roper i ødemarken:Rydd vei for Herren,gjør hans stier rette!
4 Slik stod døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder.
5 Fra hele Judea og Jerusalem drog alle ut til ham; de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.
7 Han forkynte: «Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.
8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.»
9 På den tid kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.
10 Straks han steg opp av vannet, så han at himmelen åpnet seg og Ånden kom ned over ham som en due.
11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.»
12 Deretter drev Ånden ham ut i ødemarken,
13 og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr; englene tjente ham.
14 Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium
15 og sa: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!»
16 En gang han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas, som kastet not i sjøen; de var fiskere.
17 Jesus sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
18 Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
19 Da han kom litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garnene.
20 Da kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus som satt igjen i båten med leiefolkene, og fulgte ham.
21 De kom til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og lærte folket.
22 De var slått av undring over hans lære, for han lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde.
23 Nå var det i synagogen deres en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope:
24 «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!»
25 Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»
26 Og den urene ånd rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27 Alle ble forferdet og spurte hverandre: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.»
28 Og ryktet om ham kom snart ut overalt i hele Galilea.
29 Fra synagogen gikk de hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med.
30 Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus.
31 Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.
32 Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle de syke og besatte,
33 og hele byen var samlet utenfor døren.
34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde ånder å si noe, for de visste hvem han var.
35 Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der.
36 Men Simon og de andre skyndte seg etter,
37 og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!»
38 Men Jesus svarte: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.»
39 Så drog han omkring i hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde ånder.
40 En spedalsk kom til ham, falt på kne og bønnfalt ham: «Om du vil, kan du gjøre meg ren!»
41 Jesus syntes inderlig synd på ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!»
42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen var blitt ren.
43 Men Jesus sendte ham straks bort
44 og sa strengt til ham: «Si ikke et ord om dette til noen! Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer som Moses har påbudt for den som lar seg rense. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45 Likevel gikk mannen av sted og gav seg til å fortelle om det som hadde hendt og gjøre det kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på ensomme steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.