1 De nærmet seg nå Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget. Da sendte Jesus to av disiplene av sted
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit!
3 Og om noen spør: Hva er det dere gjør? skal dere svare: Herren har bruk for den, og han vil straks sende den tilbake.»
4 De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den.
5 Noen som stod der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?»
6 De svarte som Jesus hadde sagt; da fikk de gå med den.
7 Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.
8 Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien.
9 Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:Hosianna!Velsignet være han ¬som kommer, i Herrens navn!
10 Velsignet være vår far ¬Davids rike som kommer!Hosianna i det høyeste!
11 Han kom inn i Jerusalem og gikk inn på tempelplassen. Der så han seg omkring overalt, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han ut til Betania sammen med de tolv.
12 Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten.
13 Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad; for det var ikke tiden for fikener.
14 Han sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.» Dette hørte disiplene.
15 Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,
16 og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen.
17 Og han lærte dem: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»
18 Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære.
19 Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen.
20 Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av.
21 Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.»
22 Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!
23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik.
24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det.
25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.
26 Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.»
27 De kom igjen til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham
28 og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?»
29 Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.
30 Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!»
31 Dette drøftet de seg imellom: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
32 Eller skal vi si: Fra mennesker?» – Men det torde de ikke for folket, siden alle mente at Johannes virkelig var en profet.
33 Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette!»