1 På denne tid hendte det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte han disiplene til seg og sa:
2 «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.
3 Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien – noen av dem kommer jo langveisfra.»
4 Disiplene svarte: «Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?»
5 Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de.
6 Da bad han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folket.
7 De hadde også noen få småfisk. Han velsignet dem og bød at de skulle deles ut.
8 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, hele sju kurver.
9 Det var omkring fire tusen mennesker der. Han lot dem dra hjem,
10 og straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.
11 Da kom fariseerne og gav seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve bad de ham om et tegn fra himmelen.
12 Da sukket han dypt og sa: «Hvorfor krever denne slekt et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke få noe tegn.»
13 Dermed gikk han fra dem, steg i båten igjen og drog over til den andre siden.
14 Men disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde bare et eneste brød med seg i båten.
15 Da advarte Jesus dem og sa: «Pass dere og ta dere i vare for fariseernes surdeig og surdeigen fra Herodes!»
16 Da sa de til hverandre: «Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød.»
17 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Begriper og forstår dere ennå ingen ting? Er dere så forherdet?
18 Har dere øyne, men ser ikke? Har dere ører, men hører ikke? Husker dere ikke
19 hvor mange kurver fulle med brødstykker dere fikk da jeg brøt de fem brødene og gav til de fem tusen?» «Tolv,» svarte de.
20 «Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?» «Sju,» svarte de.
21 Da sa han: «Og enda forstår dere ikke?»
22 De kom til Betsaida, og noen førte en blind mann til Jesus og bad ham røre ved mannen.
23 Han tok ham i hånden og ledet ham utenfor byen, fuktet øynene hans med spytt og la hendene på ham. Så spurte han: «Ser du noe?»
24 Han så opp og svarte: «Jeg kan se mennesker; for jeg ser noe som ligner trær, gå omkring.»
25 Så la han hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig.
26 Og Jesus sendte ham hjem og sa: «Gå ikke inn i byen!»
27 Jesus og disiplene drog ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»
28 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen en av profetene.»
29 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.»
30 Men han forbød dem strengt å si dette til noen.
31 Deretter begynte Jesus å lære dem: «Menneskesønnen skal lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og etter tre dager skal han oppstå.»
32 Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham.
33 Men Jesus snudde seg og så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
34 Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?
37 Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
38 Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet, sammen med de hellige engler.»