1 Han gikk igjen inn i en synagoge. Der var det en mann med en hånd som var helt vissen.
2 Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.
3 Men han sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!»
4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» Men de tidde.
5 Da så han på alle omkring seg, harm og bedrøvet over deres harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk.
6 Men fariseerne gikk ut og begynte straks å legge planer mot ham sammen med herodianerne, for å få ryddet ham av veien.
7 Jesus drog ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter.
8 Også fra Judea, Jerusalem og Idumea, fra landet på østsiden av Jordan og fra områdene rundt Tyrus og Sidon kom de til ham i store mengder, fordi de hørte om alt det han gjorde.
9 Da bad han disiplene holde en båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge hardt inn på ham.
10 For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram for å få røre ved ham.
11 Når de urene ånder så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
12 Men han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre ham kjent.
13 Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.
14 Han innsatte tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut. De skulle forkynne
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder.
16 Han innsatte de tolv; det var Simon, som han gav navnet Peter,
17 Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner –
18 og Andreas, Filip og Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus og Simon Kananeus,
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20 Da han kom hjem, strømmet folk sammen igjen, så Jesus og disiplene ikke engang rakk å få seg mat.
21 Da hans nærmeste hørte det, gikk de av sted for å hente ham; for de sa: «Han er helt fra seg.»
22 Men de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beelsebul! Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut!»
23 Da kalte han dem til seg og svarte dem med noen bilder: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?
24 Er et rike i strid med seg selv, kan det ikke bli stående,
25 og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående.
26 Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående; da er det ute med ham.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans.
28 Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter;
29 men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd.»
30 Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han er besatt av en uren ånd.»
31 Da kom Jesu mor og hans brødre; de ble stående utenfor, men sendte bud og bad ham komme ut.
32 En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: «Din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.»
33 Han svarte: «Hvem er min mor og mine brødre?»
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine brødre!
35 Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»