5 Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.
7 Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.
8 Dermed grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og overlate vingården til andre.
10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:Den steinen ¬bygningsmennene vraket,er blitt hjørnestein.
11 Dette er Herrens eget verk,underfullt er det i våre øyne.»