33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru,
34 og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time?
38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
39 Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord.