34 og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time?
38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
39 Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord.
40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.