37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus, og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Pike, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste piken seg opp og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og bad dem gi henne noe å spise.