1 Når noen finner en mann som ligger drept på åpen mark i det landet Herren din Gud gir deg i eie, og ingen vet hvem som har slått ham i hjel,
2 skal de eldste og dommerne dine gå ut og måle avstanden fra den drepte til byene omkring.
3 Det skal slås fast hvilken by som er nærmest den drepte. De eldste fra denne byen skal ta en kvige som ikke har vært brukt til arbeid og aldri har hatt åk på seg.
4 De eldste skal leie kvigen ned til en bekk som aldri tørker ut, på et sted der marken ikke blir pløyd og ikke blir sådd. De skal brekke nakken på kvigen der ved bekken.
5 Så skal levittprestene komme. For dem har Herren din Gud valgt ut til å tjene ham og velsigne i Herrens navn, og til å dømme i alle saker som gjelder tvistemål eller vold.
6 Alle de eldste i den byen som er nærmest den drepte, skal vaske hendene sine i bekken, over kvigen med brukket nakke.
7 Og så skal de stå fram og si: «Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det som skjedde.
8 Herre, gi forsoning til ditt folk Israel, som du har befridd! La ikke uskyldig blod henge ved ditt folk Israel!» Da får de soning for blodskylden.
9 Slik tar du det uskyldige blodet bort fra deg når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
10 Det kan hende at du drar i krig mot dine fiender og Herren din Gud overgir dem i dine hender så du tar noen av dem til fange.
11 Blant fangene ser du en vakker kvinne som du begjærer og vil gifte deg med.
12 Da skal du føre henne inn i huset ditt. Hun skal barbere hodet og klippe neglene
13 og ta av seg de klærne hun hadde på da hun ble tatt til fange. Så skal hun bli i ditt hus og gråte over sin far og sin mor en hel måned. Siden kan du gå inn til henne. Du skal være hennes mann, og hun skal være din kone.
14 Men dersom du ikke liker henne lenger, skal du la henne dra hvor hun vil. Du må aldri selge henne for penger eller behandle henne som en slave, siden du har fått din vilje med henne.
15 Det kan hende at en mann har to koner, en som han elsker, og en som han misliker. Han får sønner med begge to, men den førstefødte er sønn av den han misliker.
16 Når den dagen kommer at han skal fordele arven mellom sønnene sine, må han ikke behandle sønnen til den han elsker, som om han var den førstefødte, til skade for den eldste, som er sønn av den han misliker.
17 Han må godta den førstefødte, som er sønn av den han misliker, og gi ham dobbel andel av alt han eier. For han var den første frukten av hans manndom, og førstefødselsretten tilhører ham.
18 Det kan hende at en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far og mor og ikke adlyder dem, selv om de straffer ham.
19 Da skal faren og moren ta ham og føre ham til de eldste i byen, til byporten,
20 og si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er trassig og opprørsk og vil ikke høre på det vi sier. Han er en fråtser og en dranker!»
21 Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Du skal utrydde det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.
22 Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre,
23 skal du ikke la den døde kroppen hans bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre urent det landet som Herren din Gud vil gi deg i eie.