1 Så snudde vi og dro oppover veien til Basan. Kongen i Basan, Og, rykket ut med hele sin hær for å møte oss i kamp ved Edre'i.
2 Men Herren sa til meg: «Vær ikke redd for ham! Jeg overgir både ham og hele hans hær og hans land i dine hender. Du skal gjøre med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som styrte i Hesjbon.»
3 Så overga Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans hær i våre hender. Vi slo ham og lot ingen overleve.
4 Den gangen inntok vi alle byene hans; det fantes ikke noen by som vi ikke tok fra dem. Seksti byer var det, hele Argob-området, Ogs kongerike i Basan.
5 Alle var befestede byer med høye murer og med porter og bommer. I tillegg tok vi en stor mengde landsbyer.
6 Vi slo dem med bann og utslettet dem, slik vi hadde gjort med kong Sihon i Hesjbon. Hver eneste by utslettet vi, både menn, kvinner og barn.
7 Men hele buskapen og det vi tok da vi plyndret byene, beholdt vi.
8 Slik tok vi den gangen landet fra de to amorittkongene på østsiden av Jordan, fra Arnon-elven til Hermon-fjellet.
9 Folket i Sidon kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir.
10 Vi tok alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan, med Salka og Edre'i, to byer i Ogs rike i Basan.
11 Kong Og i Basan var den eneste som var tilbake av refaittene. Hans seng, en jernseng, står ennå i ammonittenes Rabba. Den er ni alen lang og fire alen bred etter vanlig alenmål.
12 Da vi den gangen inntok dette landet, ga jeg området fra Aroer ved Arnon-elven og halvparten av fjellandet i Gilead med byene der til rubenittene og gadittene.
13 Resten av Gilead og hele Basan, Ogs kongerike, ga jeg til den ene halvparten av Manasses stamme. Hele Argob-området og hele Basan ble kalt refaittenes land.
14 Ja'ir, Manasses sønn, tok hele Argob-området, like til grensen mot gesjurittene og maakatittene. Han ga Basan navn etter seg selv og kalte det Ja'irs teltbyer, og det heter det den dag i dag.
15 Til Makir ga jeg Gilead.
16 Til rubenittene og gadittene ga jeg landet fra Gilead til Arnon-elven, slik at grensen gikk midt i elven, og til Jabbok-elven, som danner grensen mot ammonittene;
17 dessuten Araba-sletten med Jordan som grense fra Kinneret-sjøen til Araba-sjøen, det vil si Saltsjøen, ved foten av Pisga-liene i øst.
18 Den gangen ga jeg dere dette påbudet: «Herren deres Gud har gitt dere dette landet i eie. Krigere! Væpnet til strid skal dere alle krysse elven i spissen for brødrene deres, israelittene.
19 Bare kvinner og barn og husdyr – for jeg vet dere har stor buskap – skal bli igjen i de byene jeg har gitt dere.
20 Først når Herren har latt brødrene deres komme til ro slik som dere, og de også har inntatt det landet som Herren deres Gud vil gi dem på den andre siden av Jordan, kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.»
21 På samme tid ga jeg Josva dette påbudet: «Med egne øyne har du sett alt det som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Det samme vil Herren gjøre med alle kongerikene du skal gå gjennom.
22 Vær ikke redd for dem! For Herren deres Gud vil selv kjempe for dere.»
23 Den gangen bønnfalt jeg Herren:
24 «Herre vår Gud, du har begynt å vise din storhet og din sterke hånd for din tjener. Hvilken gud i himmelen eller på jorden kan gjøre slike gjerninger og storverk som du?
25 La meg få komme over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette vakre fjellandet og Libanon.»
26 Men for deres skyld ble Herren harm på meg og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: «Det er nok. Snakk ikke mer til meg om dette!
27 Gå opp på toppen av Pisga-fjellet og vend blikket mot vest og nord og sør og øst. Se deg omkring, for du skal aldri komme over Jordan.
28 Gi oppdraget til Josva, gjør ham modig og sterk, for det er han som skal føre dette folket over Jordan. Det landet du nå ser, skal han gi dem til eiendom.»
29 Så slo vi oss til der i dalen, rett imot Bet-Peor.