1 Og nå, Israel! Hør de forskrifter og lover som jeg lærer dere å holde, så dere kan få leve og komme inn i det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere, og ta det i eie.
2 Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, men holde budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere.
3 Med egne øyne har dere sett hva Herren gjorde ved Baal-Peor. Herren din Gud utryddet enhver som fulgte Baal-Peor hos deg.
4 Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live i dag.
5 Se, jeg har lært dere forskrifter og lover, slik Herren min Gud har pålagt meg, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i for å legge under dere.
6 Dere skal holde dem og leve etter dem! For da vil de andre folkene se deres klokskap og forstand. Når de hører om alle disse forskriftene, vil de si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!»
7 Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham?
8 Og hvilket stort folk har vel så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?
9 Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, skal det aldri forlate ditt hjerte. Du skal fortelle om det til dine barn og barnebarn,
10 om den dagen da du sto for Herren din Guds ansikt ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall sammen folket for meg! Jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg så lenge de lever i landet, og lære det videre til sine barn.»
11 Og dere kom og ble stående ved foten av fjellet, og fjellet brant med flammer som nådde inn i himmelen. Det var mørke, skyer og skodde.
12 Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse. Det var bare en røst.
13 Han kunngjorde sin pakt for dere, som han påla dere å holde, de ti bud som han skrev på to steintavler.
14 Herren påla meg den gangen å lære dere de forskriftene og lovene som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til og skal legge under dere.
15 Ta dere vel i akt! Dere så ikke noen skikkelse den dagen Herren talte til dere ut av ilden på Horeb.
16 Derfor må dere ikke gjøre noe så ødeleggende som å lage dere gudebilder av noen skikkelse, ikke noe bilde med form som en mann eller en kvinne,
17 et dyr på jorden, en fugl som flyr under himmelen,
18 et kryp på marken eller en fisk i vannet under jorden.
19 Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du heller ikke la deg forføre så du tilber dem og dyrker dem, for disse har Herren din Gud gitt til alle folkene under himmelen.
20 Men dere har Herren tatt og ført ut av smelteovnen, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.
21 Men Herren ble harm på meg på grunn av dere, og han sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud vil gi deg til eiendom.
22 Jeg må dø i dette landet og får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over elven og innta det gode landet.
23 Vokt dere så dere ikke glemmer pakten som Herren deres Gud har sluttet med dere, og lager dere gudebilder i skikkelse av noe som Herren din Gud har gitt deg forbud mot.
24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
25 Du skal få barn og barnebarn og bo lenge i landet. Men dersom dere gjør noe så ødeleggende som å lage gudebilder i noen skikkelse, gjør det som er ondt i Herren din Guds øyne og gjør ham rasende,
26 tar jeg i dag himmel og jord til vitne på at dere snart vil bli utryddet av det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan. Dere får ikke leve lenge der, men skal gå helt til grunne.
27 Herren vil spre dere blant folkene. En liten rest vil bli igjen blant folkeslagene dit Herren fører dere bort.
28 Der kommer dere til å dyrke guder som er laget av menneskehender, stokk og stein som verken kan se eller høre, spise eller lukte.
29 Men dersom dere søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.
30 I din nød, når alt dette rammer deg i dager som kommer, skal du vende om til Herren din Gud og lytte til hans røst.
31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med dine fedre, og som han bekreftet med ed.
32 Spør bare om de svunne dager som var lenge før din tid, helt fra den dagen da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene enden av himmelen til den andre: Har det hendt noe så stort som dette, har noen hørt noe slikt?
33 Har noe folk hørt en gudsrøst tale ut av ilden, slik som du hørte, og likevel overlevd?
34 Eller har noen gud prøvd å komme og hente seg et folk ut fra et annet folk, ved prøvelser og tegn, ved under og krig, med sterk hånd og utstrakt arm og store, skremmende gjerninger? Alt dette så du at Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt.
35 Du fikk se det for at du skulle vite at det er Herren som er Gud, og det finnes ingen utenom ham.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst, for å rettlede deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord ut av ilden.
37 Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres etterkommere, har han ved sitt nærvær og sin store kraft ført deg ut av Egypt.
38 For din skyld driver han ut folkeslag som er større og sterkere enn du, og fører deg inn i landet deres og gir deg det til eiendom, slik det er i dag.
39 Så skal du nå vite og bevare i ditt hjerte at Herren er Gud, både oppe i himmelen og nede på jorden, og det finnes ingen annen.
40 Du skal holde hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag. Da kan det gå godt for deg og dine barn etter deg, og du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg for all fremtid.
41 På den tiden skilte Moses ut tre byer på den andre siden av Jordan, der solen står opp.
42 Dit kunne en drapsmann rømme når han hadde slått noen i hjel uten forsett og uten tidligere å ha hatet ham. Når han tok sin tilflukt til en av disse byene, kunne han berge livet.
43 Beser på slettelandet i ørkenen skulle være for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene og Golan i Basan for Manasse.
44 Dette er den loven Moses la fram for israelittene.
45 Dette er de regler, forskrifter og lover som Moses kunngjorde for israelittene da de hadde dratt ut av Egypt.
46 De var på den andre siden av Jordan, i dalen rett imot Bet-Peor, i landet til amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon. Det var han som ble slått av Moses og israelittene da de dro ut av Egypt.
47 Og de inntok både hans land og landet til kong Og i Basan, to amorittkonger som rådde over landet på den andre siden av Jordan, der solen står opp,
48 fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, til Sirjon-fjellet, som kalles Hermon,
49 og videre hele Araba-sletten på den andre siden av Jordan, mot øst, like til Araba-sjøen nedenfor Pisga-liene.