13 Om Josef sa han:Måtte Herren velsigne hans landmed det beste fra himmelen, med dugg,og fra havdypet som ligger der nede,
14 med den fineste avling som modnes i sol,og det beste som gror mens månen skifter,
15 med det ypperste fra de eldgamle fjell,det aller beste fra de evige høyder,
16 med alt godt som fyller jorden,og med velvilje fra hamsom bodde i tornebusken.La dette komme over Josefs hode,over issen på hamsom er fyrste blant sine brødre.
17 Staselig er hans førstefødte okse,han har horn som en villokse;med dem kan han stange folkene nedlike til jordens ender.Dette er Efraims titusener,Manasses tusener av menn.
18 Om Sebulon sa han:Gled deg, Sebulon, når du drar ut,gled deg, Jissakar, i dine telt!
19 De ber folkene komme til fjellet,der bærer de fram rette offer.De suger til seg fra havets overflodog skatter skjult i sanden.