27 I sin høyre hånd har han varselet for Jerusalem. Der skal han stille opp rambukker, åpne munnen til kampskrik og heve stemmen til krigsrop. Han skal stille opp rambukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
28 I folks øyne er dette et tomt varsel, enda de har fått det stadfestet ved ed. Dette minner dem om skylden som leder til fangenskap.
29 Derfor, så sier Herren Gud: Dere minner dere selv om skylden dere har, når lovbruddene deres blir åpenbare så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dere er minnet om det, skal dere tas til fange.
30 Og du, din ugudelige forbryter, Israels fyrste! Dagen er kommet, tiden for din endelige straff.
31 Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen, ikke noe skal bli som det var! Gjør det lave høyt og det høye lavt!
32 Ruin, ruin, ruin gjør jeg det til. Heller ikke dette skjer før han kommer, han som jeg har overlatt dommen til.
33 Du menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud om ammonittene og deres spott:Sverd! Sverd! Trukket for å slakte,slipt for å sluke og lyne.