1 Herrens ord kom til meg:
2 Menneske, tal profetord og si:Så sier Herren Gud:Klag og skrik: For en dag!
3 Dagen er nær, Herrens dag er nær,en skytung dag.Tiden er innefor folkeslagene.
4 Sverd kommer over Egypt.Rier av angst griper Kusjnår egyptere blir drept,når rikdommene blir tatt fra demog grunnmurene jevnet med jorden.
5 Kusj og Put,Lud og alle ørkenfolk,Kub og menn fra land de står i pakt med,skal falle for sverd sammen med dem.
6 Så sier Herren:De som støtter Egypt, skal falle.Den stolte makten deres skal gå under.Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd,sier Herren Gud.
7 De skal legges øde blant land som er lagt øde,byene skal ligge blant ruinbyer.
8 De skal kjenne at jeg er Herrennår jeg setter Egypt i brann,og når alle som hjelper det, blir knust.
9 På den dagen skal budbærere fra megdra ut med skipfor å skremme det trygge Kusj.Rier av angst griper demnår dagen kommer for Egypt.For se, den kommer!
10 Så sier Herren Gud:Jeg gjør ende på rikdommene i Egyptmed hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.
11 Han og hans folk med ham,brutale folkeslag,skal føres dit for å herje landet.De skal trekke sverd mot Egyptog fylle landet med falne.
12 Jeg lar elvene tørke utog gir landet i hendene på onde.Med fremmedes håndødelegger jeg landet og alt som fyller det.Jeg, Herren, har talt.
13 Så sier Herren Gud:Jeg lar avgudene gå til grunneog gjør ende på fillegudene i Nof.Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt.Jeg sprer frykt i landet.
14 Jeg legger Patros øde,setter Soan i brannog feller dom over No.
15 Jeg øser ut min harme over Sin,festningsbyen i Egypt,og ødelegger rikdommene i No.
16 Jeg setter Egypt i brann,Sin skal vri seg i smerte,No skal stormesog Nof tas ved høylys dag.
17 De unge mennene i On og Pi-Besetskal falle for sverd,og kvinnene må gå i fangenskap.
18 I Tahpanhes blir dagen mørknår jeg bryter i stykkerherskerstavene i Egyptså den stolte makten tar slutt.Skyer skal dekke byen,døtrene hennes må gå i fangenskap.
19 Jeg feller dom over Egypt.De skal kjenne at jeg er Herren.
20 Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
21 Menneske, jeg har brukket armenpå farao, kongen i Egypt.Se, den er ikke forbundetså den kan bli frisk igjen.Ingen har lagt den i fatleså den blir sterk nok til å gripe sverdet.
22 Derfor sier Herren Gud:Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt,og brekker begge armene hans,både den sterke og den brukne.Jeg slår sverdet ut av hånden hans.
23 Jeg sprer egypterne blant folkeslageneog strør dem ut i landene.
24 Jeg styrker armene til kongen i Babelog gir ham mitt sverd i hånden,men faraos armer brekker jeg.Med banesår skal han sukkeog stønne foran ham.
25 Jeg styrker armene til kongen i Babel,men faraos armer skal synke.De skal kjenne at jeg er Herrennår jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongenog han retter det mot Egypt.
26 Jeg sprer egypterne blant folkeslageneog strør dem ut i landene.De skal kjenne at jeg er Herren.