1 I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden kom Herrens ord til meg:
2 Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot ham og hele Egypt,
3 tal og si:Så sier Herren Gud:Se, jeg kommer over deg,farao, konge i Egypt,store uhyresom ligger rolig i elvene,du som sier: «Nilen er min,jeg har laget den selv.»
4 Jeg setter kroker i kjevene på degog kleber fisk fra elvene dinefast til skjellene dine.Jeg drar deg opp av elvene,og all fisk fra elvenekleber seg fast til skjellene dine.
5 Jeg slenger deg ut i ørkenen,deg og all fisken fra elvene.Du skal bli liggende på marken,og ingen skal samle eller sanke deg sammen.Jeg gir deg til føde for jordens ville dyrog for himmelens fugler.
6 Da skal alle som bor i Egypt,kjenne at jeg er Herren,for de har vært en rørstav for Israels hus.
7 Når de griper deg i hånden, blir du knekket,men du flenger armen på dem.Når de støtter seg på deg, blir du knust,men du gjør alle hofter kraftløse.
8 Derfor sier Herren Gud:Se, jeg lar sverd komme over deg,jeg utrydder både mennesker og dyr.
9 Egypt skal bli til ødemark og ørken,de skal kjenne at jeg er Herren.Farao sa: «Nilen er min, jeg har laget den.»
10 Derfor kommer jeg motbåde deg og elvene dine,jeg gjør Egypt til ruinhaug og ødemark,fra Migdol til Syene,til grensen mot Kusj.
11 Der skal menneskefot ikke tråog dyrefot ikke tråkke.Ingen skal bo der på førti år.
12 Jeg gjør Egypt til en ødemarkblant land som er lagt øde.Byene skal ligge ødeblant ruinbyer i førti år.Jeg sprer egypterne blant folkeslageneog strør dem ut i landene.
13 Men så sier Herren Gud:Etter førti årsamler jeg egypternefra folkene de er spredt blant.
14 Da vender jeg skjebnen for egypterne.Jeg fører dem tilbake til Patros,landet de kom fra.Der skal de bli til et lite kongerike.
15 Det skal bli mindre enn andre rikerog aldri mer heve seg over folkeslagene.Jeg gjør dem så fåat de ikke kan herske over andre.
16 Hos dem skal israelittene aldri mer søke tilflukt.De skal bekjenne sin skyldfordi de vendte seg til egypterne.De skal kjenne at jeg er Herren Gud.
17 Det var i det tjuesjuende året, på den første dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
18 Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babel, har latt hæren sin streve hardt mot Tyros. Hvert hode er snauet, hver skulder er flådd. Men verken han eller hæren har fått lønn av Tyros for alt strevet.
19 Derfor sier Herren Gud: Se, nå gir jeg Egypt til Nebukadnesar, kongen i Babel. Han skal føre bort rikdommene, plyndre og røve, ta bytte og rov. Det skal hæren hans ha i lønn.
20 Jeg gir ham Egypt som lønn for det strevet han har hatt for meg i landet, sier Herren Gud.
21 Den dagen lar jeg et horn vokse fram i Israels hus. Jeg åpner din munn midt iblant dem. De skal kjenne at jeg er Herren.