1 Du menneske, tal profetord mot fjellene i Israel og si: Fjell i Israel, hør Herrens ord!
2 Så sier Herren Gud: Fienden har ropt til dere: «Ha-ha! De gamle haugene er blitt vår eiendom.»
3 Derfor skal du tale profetord og si: Så sier Herren Gud: De har herjet og jaget dere fra alle kanter så dere er blitt andre folkeslags eiendom. Dere er på alles lepper, folk hvisker om dere.
4 Derfor, fjell i Israel, hør ordet fra Herren Gud! Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene, til de øde ruinene og de forlatte byene, som er plyndret og spottet av de andre folkeslagene rundt omkring.
5 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, jeg taler i min brennende sjalusi mot de andre folkeslagene og mot hele Edom. Av hjertets lyst og med sjels forakt gjorde de mitt land til sin eiendom, til beiteland og bytte.
6 Derfor skal du tale profetord om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg taler i sjalusi og harme fordi dere må tåle spott fra andre folk.
7 Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter hånden og sverger at nabofolkene deres selv skal bære sin spott.
8 Men dere, fjell i Israel, skal få greiner og bære frukt for mitt folk Israel. For de kommer snart!
9 Se, jeg vender meg til dere. Dere skal bli dyrket og tilsådd.
10 Jeg lar dere få mange mennesker, hele Israels hus. Byene skal befolkes og ruinene bygges opp igjen.
11 Jeg lar dere få mange mennesker og dyr. De skal bli mange og være fruktbare. Jeg lar det bo folk hos dere som i gamle dager og gjør vel mot dere, mer enn før. Dere skal kjenne at jeg er Herren.
12 Igjen lar jeg mennesker ferdes på dere, mitt folk Israel skal ta deg i eie. Du skal være deres eiendom. Og du skal aldri mer gjøre dem barnløse.
13 Så sier Herren Gud: De sier at du er en menneskeeter som tar barna fra ditt eget folk.
14 Men du skal ikke lenger spise mennesker og ikke gjøre ditt folk barnløst, sier Herren Gud.
15 Jeg lar deg ikke lenger høre spott fra folkeslagene, du skal ikke lenger måtte bære folks forakt, og du skal ikke lenger gjøre folket ditt barnløst, sier Herren Gud.
16 Herrens ord kom til meg:
17 Menneske, da israelittene bodde i landet sitt, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. I mine øyne var det som urenhet ved menstruasjon.
18 Så øste jeg ut min harme over dem fordi de utøste blod i landet og gjorde det urent med avgudene sine.
19 Jeg spredte dem blant folkeslagene, og de ble strødd ut i landene. Jeg dømte dem etter deres ferd og gjerninger.
20 Men overalt hvor de kom blant folkeslagene, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, men de måtte dra ut av hans land.»
21 Jeg beskytter mitt hellige navn, som israelittene har vanhelliget blant folkeslagene de kom til.
22 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene dere kom til.
23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem.
24 Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land.
25 Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene.
26 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.
27 Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.
28 Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
29 Jeg befrir dere fra all urenhet. Så kaller jeg kornet fram og gjør grøden stor; jeg gir dere ikke sult.
30 Jeg gir trærne mye frukt og marken stor avling, så dere ikke mer møter forakt blant folkeslagene fordi dere sulter.
31 Da skal dere tenke på deres onde veier, på deres gjerninger som ikke var gode. Dere skal forakte dere selv for syndene og det avskyelige dere gjorde.
32 Det er ikke for deres skyld jeg griper inn, det skal dere vite, sier Herren Gud. Dere skal kjenne spott og skam på grunn av deres ferd, Israels hus.
33 Så sier Herren Gud: Den dagen jeg renser dere for alle syndene deres, lar jeg dere bo i byene, og ruinene skal bygges opp igjen.
34 Jorden som ligger øde, skal dyrkes og ikke se ut som en ødemark for alle som drar forbi.
35 De skal si: Denne jorden som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som lå i ruiner, øde og i grus, ligger som faste borger.
36 De folkene som er igjen omkring dere, skal få kjenne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som lå i grus, og plantet der jorden lå øde. Jeg, Herren, har talt og vil sette det i verk.
37 Så sier Herren Gud: Også denne bønnen fra Israels hus vil jeg oppfylle for dem: Jeg gjør dem tallrike som en saueflokk.
38 Som flokken av hellige sauer, som sauene i Jerusalem på høytidsdagene, slik skal byene som lå i ruiner, fylles med en flokk av mennesker. Og de skal kjenne at jeg er Herren.