1 Herrens ord kom til meg:
2 Du menneske, vil du dømme? Vil du dømme blodbyen og la den få vite om alt det avskyelige der?
3 Du skal si: Så sier Herren Gud: Byen som lar blodet flyte i gatene, dens tid kommer. Den har laget seg avgudsbilder og er blitt uren.
4 Med blodet du lar flyte, fører du skyld over deg, og ved avgudsbildene du lager, blir du uren. Du nærmer deg dine dagers ende, du kommer til dine års slutt. Derfor gjør jeg deg til spott for folkeslagene, til hån for alle landene.
5 Både nær ved og langt borte skal folk håne deg, du som har skitnet til navnet ditt og er full av forvirring.
6 Se, Israels fyrster, hver med sin makt, er hos deg for å utøse blod.
7 Hos deg forakter de far og mor, undertrykker innflyttere og er harde mot farløse og enker.
8 Mine helligdommer forakter du, og mine sabbater vanhelliger du.
9 Hos deg baktaler de og utøser blod. De spiser offerkjøtt på haugene og opptrer løsaktig.
10 De avdekker sin fars nakenhet og krenker kvinner som er urene med menstruasjon.
11 En mann gjør avskyelige ting med sin nestes kone, en annen driver hor med sin svigerdatter, og en tredje krenker sin søster, datter av hans egen far.
12 Hos deg tar de penger for å utøse blod. Du krever renter og avgift, du utnytter din neste gjennom utpressing. Men meg har du glemt, sier Herren Gud.
13 Se, jeg slår hendene sammen fordi du har skaffet deg urett vinning og latt blod flyte.
14 Holder hjertet ditt fortsatt stand, er hendene dine fortsatt sterke på den tiden da jeg griper inn mot deg? Jeg, Herren, har talt, og jeg setter det i verk.
15 Jeg sprer deg blant folkeslagene og strør deg ut i landene. Jeg befrir deg helt fra din urenhet.
16 Du skal bli vanæret rett for øynene på folkeslagene. Og da skal du kjenne at jeg er Herren.
17 Herrens ord kom til meg:
18 Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg. Alle er som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som urenset sølv er de.
19 Derfor, så sier Herren Gud: Se, fordi dere alle er blitt til slagg, samler jeg dere i Jerusalem.
20 Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så puster på ilden for å smelte det, skal jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere.
21 Når jeg samler dere og puster på dere med min vredes ild, skal dere smelte i den.
22 Som sølvet smeltes i ovnen, slik skal dere også smeltes i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, og at det er jeg som øser ut min harme over dere.
23 Herrens ord kom til meg:
24 Menneske, si til henne: Du er et land som ikke er renset. Du får ikke regn på vredens dag.
25 Dine fyrster ligner brølende løver som river i stykker bytte. De eter mennesker, tar rikdom og kostbare ting og gjør mange til enker der.
26 Prestene gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ikke forskjell på innvidd og uinnvidd. De lærer ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater. Slik vanæres jeg blant dem.
27 Lederne i landet ligner ulver som river i stykker bytte. De utøser blod og lar liv gå tapt for å skaffe seg urett vinning.
28 Profetene stryker kalk på veggene for dem. De har tomme syner og spår løgn når de sier: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke har talt.
29 Folket i landet øver vold, ran og rov. De er harde mot hjelpeløse og fattige og undertrykker innflytterne uten rett.
30 Jeg har lett blant dem etter en mann som kan bygge opp igjen muren og stille seg i murrevnene for landet så det ikke blir ødelagt. Men jeg har ikke funnet noen.
31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier Herren Gud.