11 Med hovene av sine hestertråkker han alle gater i stykker.Han dreper ditt folk med sverd,kraftige søyler styrter til jorden.
12 De røver din rikdomog tar varene som krigsbytte.De bryter murene nedog river kostbare hus.Stein, tre og jord kaster de på sjøen.
13 Jeg gjør ende på lyden av sangene dine,klangen av lyrer skal ikke høres.
14 Jeg gjør deg til nakent berg.En tørkeplass for fiskegarn skal du bli.Du skal ikke bygges opp igjen,for jeg, Herren, har talt,sier Herren Gud.
15 Så sier Herren Gud til Tyros:Sannelig, kystene skal skjelve av drønnet når du faller,når de sårede stønner,når slaktingen setter i gang hos deg.
16 Da skal alle fyrstene ved havetstige ned fra tronen,legge kappen bortog ta av seg de fargerike klærne.De kler seg i redselog setter seg på jorden.De skjelver stadig,slått av skrekk på grunn av deg.
17 De stemmer i en likklage og sier om deg:Hvordan kunne du gå til grunne,du som fikk ditt folk fra havet,den lovpriste byensom var mektig på sjøen,byen og hennes innbyggeresom spredte redsel over alle som bor der.