8 Se, jeg gjør ditt ansikt like hardt som deres ansikt og din panne like hard som deres panne.
9 Som diamant, ja, hardere enn flint gjør jeg pannen din. Ikke frykt dem og ikke vær redd dem, selv om de er en trassig ætt.»
10 Så sa han til meg: «Menneske, alle ordene jeg taler til deg, skal du gripe med hjertet og lytte til med ørene.
11 Gå nå til de bortførte av folket ditt, tal og si til dem: Så sier Herren Gud – enten de vil høre eller ikke.»
12 Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig, drønnende røst: «Herrens herlighet være lovet fra hans bolig!»
13 Og jeg hørte lyden av skapningene når vingene deres støtte mot hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av et kraftig drønn.
14 Ånden løftet meg opp og tok tak i meg, jeg fór av sted, bitter og opprørt, og Herrens hånd var over meg med styrke.