12 Fremmede, brutale folkeslaghogg den ned og lot den ligge.På fjellene og ned i dalene falt greinene.Kvistene lå brukketi alle bekkefar på jorden.Alle jordens folksom bodde i skyggen av den,brøt opp og lot sederen ligge.
13 På den falne stammenslo alle fugler under himmelen seg ned,til løvverket kom alle dyr på marken.
14 Derfor skal ingen trær som står ved vann,vokse for høytog strekke kronen opp mellom skyene.Ingen som suger vann,skal nå så høyt som dit.For alle er prisgitt dødeni landet der nede,blant mennesker som har gått i graven.
15 Så sier Herren Gud:Den dagen sederen fór ned til dødsriket,lot jeg dypet sørge over den og dekke seg til.Jeg holdt strømmene tilbake,vannmassene ble borte.Jeg kledde Libanon i sørgedrakt,alle trær på marken tørket bort.
16 Jeg fikk folkeslag til å skjelveav braket da den falt,da jeg førte den ned i dødsriket,til dem som har gått i graven.De fant trøst i landet der nede,alle Eden-trærne,de utvalgte, de beste på Libanon,alle som suget til seg vann.
17 Også de var gått ned til dødsriket sammen med den,ned til dem som var falt for sverd.De som hadde bodd i skyggen av den,ble sådd ut blant folkeslagene.
18 Hvem ligner du da blant Eden-træri ære og storhet?Du skal støtes nedsammen med Eden-trærnetil landet der nede.Der skal du ligge blant uomskårne,blant dem som er drept med sverd,det er farao og hele hans støyende flokk,sier Herren Gud.