2 Menneske, si til farao, kongen i Egypt, og til den støyende flokken hans:Hvem ligner du i din storhet?
3 Se på Assur,en seder på Libanon med vakre greiner,en skyggefull skog, høy av vekst.Kronen rakk opp mellom skyene.
4 Vannet gjorde sederen stor,den fikk sin vekst fra dypet,derfra gikk strømmenerundt stedet der den var plantet,derfra rant bekkenetil alle trær på marken.
5 Derfor ble den høyereenn alle trær på marken.Den fikk mange greiner,kvistene ble langeav vannet som strømmet så rikt.
6 Alle fugler under himmelenbygde rede i greinene,alle dyr på markenfødte sine unger under løvverket,og i skyggen av sederenbodde mange folkeslag.
7 Den var vakker og stormed sine lange greiner,for røttene fikk rikelig med vann.
8 Ingen seder i Guds hagekunne måle seg med den,ingen sypress hadde slike greiner,ingen platan så rikt løvverk.Ikke noe tre i Guds hagevar så vakkert som den.