1 Tenk på din skaper i ungdommens dager,før de onde dagene kommer,før årene kommer da du må si:«Jeg har ingen glede av dem»,
2 før sol og dagslys,måne og stjerner blir mørkeog skyene vender tilbake etter regnet.
3 Da skjelver tjenerne i huset,de sterke mennene blir krokete.Kvinnene som maler på kvernen,må stanse, for de er blitt så få;det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene.
4 Begge dørene mot gaten blir stengt,og duren fra kvernen lyder dempet.En står opp til fuglekvitter,men alle sangens døtre stilner.
5 Da gruer en seg for hver bakke,og farer lurer på veien.Mandeltreet blomstrer,gresshoppen sleper seg framog kapersfrukten bristermens mennesket går til sin siste bolig;de som skal gråte, er alt på gaten.
6 Ja, tenk på din skaperfør sølvsnoren slites og gullskålen brister,før krukken knuses ved kildenog hjulet knekker og faller i brønnen,
7 når støvet vender tilbake til jordensom det støv det var,og ånden går tilbake til Gud, som ga den.
8 Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren.Ja, alt er forgjengelig.
9 Forkynneren var ikke bare vis, han ga også folket kunnskap. Han grunnet og gransket og formet mange ordspråk.
10 Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
11 Ord av vismenn er som brodder,fyndord i samling er som naglerfestet av en gjeter.
12 Men ellers, min sønn, ta deg i vare:Det er ingen ende på de bøker som skrives,og mye gransking gjør kroppen trett.
13 Dette er summen av alt du har hørt:Frykt Gud og hold hans bud!Dette gjelder for alle mennesker.
14 For Gud skal dømme hver gjerning,holde dom over alt som er skjult,enten det er godt eller ondt.