1 Noe vondt har jeg sett under solen,det hviler tungt på menneskene:
2 Gud gir en mannbåde rikdom, formue og ære,så han ikke mangler noeav alt det han ønsker seg.Men Gud lar ham ikke nyte noe av det,det blir en fremmed som bruker det opp.Dette er meningsløst, ja, bittert og vondt.
3 En mann kan få hundre barnog leve i mange år.Men hvor lenge han enn lever –om han ikke har glede av sine goderog ikke engang får en gravferd,sier jeg at det ufullbårne fostereter bedre stilt enn han.
4 Forgjeves kommer det til verden,og i mørke går det bort,i mørke får det navnet sitt skjult.
5 Solens lys har det ikke settog aldri kjent.Likevel hviler fosteret bedre enn mannen.
6 Selv om han levdei to ganger tusen år,fikk han ikke nyte livets goder.Går ikke alle til samme sted?
7 Mennesket strever alltid for maten,men sjelens sult blir aldri stilt.
8 Hvilket fortrinn har den vise framfor dåren?Og hva hjelper det en fattig å vitehvordan han skal ferdes blant menneskene?
9 Bedre det øynene serenn det sjelen begjærer.Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
10 Alt som er til,er nevnt med navn for lenge siden,det er kjent på forhåndhva et menneske skal bli.Ingen kan føre sakmot den som er sterkere enn en selv.
11 Jo flere ord, jo mer forgjeves er de!Hva gagn har mennesket av det?
12 Ja, hvem vet hva som er det bestefor menneskene her i livet,i alle de flyktige dagenede lever som en skygge?Hvem kan fortelle menneskenehva som vil skje etter dem under solen?