1 Jeg sa i mitt hjerte:Gå nå og prøv gledenog nyt det som er godt!Men også dette var forgjengelig.
2 Om latteren sa jeg: Den er en narr,og om gleden: Hva tjener den til?
3 Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin,mens hjertet ledet meg ved visdom.Jeg ville prøve dårskapen,helt til jeg forsto hva som er godt for menneskeneden korte tiden de lever under himmelen.
4 Så satte jeg store ting i verk:Jeg bygde hus og plantet vinmarker,
5 jeg anla hager og parkerog plantet alle slags frukttrær i dem.
6 Jeg bygde dammer for å vannelunder med frodige trær.
7 Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner,jeg hadde slaver som var født i mitt hus.Jeg skaffet meg mer storfe og småfeenn noen hadde hattfør meg i Jerusalem.
8 Jeg samlet meg sølv og gull,og kongelige skatter fra andre riker.Jeg holdt meg med sangere og sangerinnerog det som er mennenes lyst,kvinner og atter kvinner.
9 Jeg ble stor i makt og rikdom,ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg.Men visdommen beholdt jeg.
10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;jeg nektet meg ingen glede.Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;det var lønnen for mitt strev.
11 Så vendte jeg blikketmot alt mine hender hadde gjort,alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.Det er ingenting å vinne under solen.
12 Jeg vendte blikket mot visdom,mot uforstand og dårskap.Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?Ikke annet enn det som er gjort før ham.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,slik lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet,mens dåren går omkring i mørke.Men jeg skjønte ogsåat slik det går den ene,slik går det dem begge.
15 Og jeg sa i mitt hjerte:Slik det går dåren, skal det også gå meg.Så hva skal all min visdom tjene til?Og jeg svarte i mitt hjerte:Også dette er forgjengelig.
16 For minnet om den viselever ikke lenger enn minnet om dåren.I dagene som kommer,er alt for lengst blitt glemt.Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
17 Da hatet jeg livet,for alt som skjer under solen, plaget meg.Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevdog arbeidet med under solen.Alt må jeg overlatetil den som kommer etter meg.
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåresom skal herske over det jeg har vunnetmed mitt arbeid og min visdom under solen?Også dette er forgjeves.
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerteover alt jeg har arbeidetog strevd med under solen.
21 For en mann kan vinne myemed visdom, kunnskap og dyktighet,men må likevel gi det i arv til en annensom ikke har hatt noe strev med det.Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
22 Hva har mennesket igjenfor alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,for alt det strever med under solen?
23 Alle menneskets dager er fulle av smerte,og alt det driver med, bringer sorg.Ikke engang om nattenfaller hjertet til ro.Også dette er forgjeves.
24 Ingen ting er bedre for et menneskeenn å spise og drikkeog unne seg gode dagermidt i alt sitt strev.Men jeg fikk se at også dettekommer fra Guds hånd;
25 for hvem kan spise og være gladuten at det er gitt av ham?
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og gledetil den som er god i hans øyne.Men den som synder,gir han strevet med å samle og sanke,og siden må han gi alt sammentil den som er god i Guds øyne.Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.