2 før sol og dagslys,måne og stjerner blir mørkeog skyene vender tilbake etter regnet.
3 Da skjelver tjenerne i huset,de sterke mennene blir krokete.Kvinnene som maler på kvernen,må stanse, for de er blitt så få;det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene.
4 Begge dørene mot gaten blir stengt,og duren fra kvernen lyder dempet.En står opp til fuglekvitter,men alle sangens døtre stilner.
5 Da gruer en seg for hver bakke,og farer lurer på veien.Mandeltreet blomstrer,gresshoppen sleper seg framog kapersfrukten bristermens mennesket går til sin siste bolig;de som skal gråte, er alt på gaten.
6 Ja, tenk på din skaperfør sølvsnoren slites og gullskålen brister,før krukken knuses ved kildenog hjulet knekker og faller i brønnen,
7 når støvet vender tilbake til jordensom det støv det var,og ånden går tilbake til Gud, som ga den.
8 Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren.Ja, alt er forgjengelig.