10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;jeg nektet meg ingen glede.Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;det var lønnen for mitt strev.
11 Så vendte jeg blikketmot alt mine hender hadde gjort,alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.Det er ingenting å vinne under solen.
12 Jeg vendte blikket mot visdom,mot uforstand og dårskap.Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?Ikke annet enn det som er gjort før ham.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,slik lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet,mens dåren går omkring i mørke.Men jeg skjønte ogsåat slik det går den ene,slik går det dem begge.
15 Og jeg sa i mitt hjerte:Slik det går dåren, skal det også gå meg.Så hva skal all min visdom tjene til?Og jeg svarte i mitt hjerte:Også dette er forgjengelig.
16 For minnet om den viselever ikke lenger enn minnet om dåren.I dagene som kommer,er alt for lengst blitt glemt.Ja, den vise må dø, han slik som dåren.