12 Jeg vendte blikket mot visdom,mot uforstand og dårskap.Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?Ikke annet enn det som er gjort før ham.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,slik lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet,mens dåren går omkring i mørke.Men jeg skjønte ogsåat slik det går den ene,slik går det dem begge.
15 Og jeg sa i mitt hjerte:Slik det går dåren, skal det også gå meg.Så hva skal all min visdom tjene til?Og jeg svarte i mitt hjerte:Også dette er forgjengelig.
16 For minnet om den viselever ikke lenger enn minnet om dåren.I dagene som kommer,er alt for lengst blitt glemt.Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
17 Da hatet jeg livet,for alt som skjer under solen, plaget meg.Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevdog arbeidet med under solen.Alt må jeg overlatetil den som kommer etter meg.