16 For minnet om den viselever ikke lenger enn minnet om dåren.I dagene som kommer,er alt for lengst blitt glemt.Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
17 Da hatet jeg livet,for alt som skjer under solen, plaget meg.Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevdog arbeidet med under solen.Alt må jeg overlatetil den som kommer etter meg.
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåresom skal herske over det jeg har vunnetmed mitt arbeid og min visdom under solen?Også dette er forgjeves.
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerteover alt jeg har arbeidetog strevd med under solen.
21 For en mann kan vinne myemed visdom, kunnskap og dyktighet,men må likevel gi det i arv til en annensom ikke har hatt noe strev med det.Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
22 Hva har mennesket igjenfor alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,for alt det strever med under solen?