10 Fienden rakte hånden ut etter alle hennes kostbare ting. Hun så at hedninger kom inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulle komme inn i din menighet.
11 Hele hennes folk sukker og leter etter brød. De bytter sine kostbare ting bort for mat, for å oppholde livet. Se, Herre, se hvor foraktet jeg er blitt!
12 Går det dere ikke til hjertet, alle dere som går forbi på veien? Sku og se om det finnes en smerte lik den smerten som er voldt meg, den som Herren har bedrøvet meg med på sin brennende vredes dag!
13 Fra det høye sendte han ild i mine ben og lot den råde. Han spente ut garn for mine føtter, han støtte meg tilbake, han gjorde meg elendig, syk hele dagen.
14 Mine overtredelser er festet på meg som et åk. Ved hans hånd er de knyttet sammen og lagt på min nakke. Han har brutt min kraft. Herren har gitt meg i hendene på dem som jeg ikke kan stå meg imot.
15 Herren forkastet alle de kjempene som fantes hos meg. Han kalte sammen en folkeskare mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
16 Over dette gråter jeg. Mitt øye, mitt øye flyter bort i vann. Langt borte fra meg er trøsteren som omvender min sjel. Mine barn er ødelagt, for fienden fikk overhånd.