1 Husk Herre, det som har hendt oss. Se hit og se hvordan vi blir hånet!
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far. Våre mødre er som enker.
4 Vi må kjøpe vannet vi drikker. Veden må vi betale.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss. Vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Vi ga vår hånd til Egypt og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mer. Vi bærer straffen for deres misgjerninger.
8 Treller hersker over oss, ingen frir oss ut av deres hånd.
9 Med fare for livet henter vi vårt brød, truet av sverdet i ørkenen.
10 Vår hud brenner som en ovn fordi sulten piner oss.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 De grep stormenn og hengte dem, de hadde ingen aktelse for de gamle.
13 Unge menn måtte bære kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 De gamle sitter ikke mer i porten, de unge menn er ikke mer ved sin strengelek.
15 Det er forbi med vårt hjertes glede. Dansen har veket plassen for sorg.
16 Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, vi har syndet!
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne blitt dimme,
18 for Sions berg ligger øde, rever løper omkring på det.
19 Du, Herre, troner til evig tid. Din trone blir fra slekt til slekt.
20 Hvorfor skulle du glemme oss for evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som før i tiden!
22 Eller har du rent forkastet oss? Er du blitt så brennende vred på oss?