1 Jeg er en mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Han har ledet meg, og han lot meg vandre i mørke og ikke i lys.
3 Sannelig, han har vendt seg mot meg, han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud tæres bort, og han knuste mine ben.
5 Han bygde en mur mot meg og omringet meg med bitterhet og trengsel.
6 På mørke steder lot han meg bo, lik dem som døde for lenge siden.
7 Han murte igjen for meg, så jeg ikke kan komme ut. Han gjorde mine lenker tunge.
8 Om jeg så ropte og skrek, slipper han ikke min bønn inn på seg.
9 Han stengte mine veier med hogne steiner, mine stier gjorde han krokete.
10 Som en bjørn i bakhold, som en løve i sitt skjulested, slik var han mot meg.
11 Mine veier gjorde han til avveier. Han rev meg i stykker og ødela meg.
12 Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for sin pil.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Jeg er blitt til latter for hele mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 Han mettet meg med bitre urter, han ga meg rikelig malurt å drikke.
16 Han knuste mine tenner, han ga meg småstein å ete, han trykte meg ned i asken.
17 Du forkastet meg og tok bort min fred. Jeg glemte det som godt er.
18 Jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Husk min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Min sjel må stadig tenke på det, og er nedbøyd i meg.
21 Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe:
22 Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.
25 Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham.
26 Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham,
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp -
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.
33 For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Når noen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 når de bøyer mannens rett for Den Høyestes åsyn
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Er det ikke fra Den Høyestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sin egen synd!
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt.
43 Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke.
44 Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom.
45 Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene.
46 Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter er gått til grunne.
49 Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 før Herrens øye ser ned fra himmelen.
51 Mitt øye volder min sjel smerte på grunn av min bys døtre.
52 Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak.
53 De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg.
54 Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt!
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!
57 Du var nær den dagen jeg kalte på deg. Du sa: Frykt ikke!
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidd. Døm i min sak!
60 Du har sett deres hevngjerrighet, alle deres onde råd mot meg.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde planer mot meg,
62 og alt det mine motstandere taler og tenker mot meg hele dagen.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står opp! De synger spottesanger om meg.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, etter deres henders gjerning.
65 Du vil gi dem harde hjerter. Din forbannelse skal komme over dem.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mer finnes under Herrens himmel. #Sal 79:6.