3 I landflyktighet er Juda vandret bort etter trengsel og tung trelldom. Nå bor hun blant folkene og har ikke funnet ro. Forfølgerne har innhentet henne midt i trengslene.
4 Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle byportene er ødelagt, prestene sukker. Jomfruene er sorgfulle, og selv er hun bitterlig bedrøvet.
5 Hennes motstandere er blitt herrer. Hennes fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på henne for hennes mange overtredelsers skyld. Hennes små barn har fienden ført i fangenskap.
6 All prakt er blitt borte for Sions datter. Hennes stormenn ble lik hjorter som ikke finner beite, de gikk der uten kraft foran ham som drev dem.
7 I sin nød og landflyktighet husker Jerusalem all den herlighet som hun hadde fra gamle dager. Da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fienden henne, og de spottet fordi det var ute med henne.
8 Grovt har Jerusalem syndet, derfor er hun blitt til en styggedom. Alle de som æret henne, forakter henne, for de så hennes nakenhet. Hun selv sukket og vendte seg bort.
9 Hennes urenhet hang ved skjørtene hennes. Hun tenkte ikke på hva ende det ville ta med henne. Da sank hun på underlig vis, og det var ingen som trøstet henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer!