5 Herren er blitt som en fiende. Han har tilintetgjort Israel, tilintetgjort alle dets palasser, ødelagt dets festninger og hopet opp sorg på sorg over Judas datter.
6 Han har plyndret sin hytte som om det var en hage. Han har ødelagt sitt forsamlingssted. Herren har latt høytid og sabbat bli glemt i Sion. I sin vrede og harme har han vanæret både konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom. Han har overgitt palassenes murer i fiendens vold. De lot sin røst høre i Herrens hus som på en høytidsdag.
8 Herren besluttet å ødelegge Sions datters mur. Han strakte ut målesnoren, han dro ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge. Forfalne ligger de der.
9 Byportene er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt bommene. Kongen og høvdingene bor blant hedningene, så det ikke finnes noen lov. Heller ikke har hennes profeter fått noe syn fra Herren.
10 Sions datters eldste sitter tause på jorden. De har strødd støv på hodet, bundet om seg med sekk. Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden.
11 Mine øyne er tæret bort av tårer, det gjærer i meg. Mitt indre er utøst på jorden, fordi mitt folks datter er ødelagt, fordi de små barn og spedbarn faller om på byens gater.