18 Jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Husk min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Min sjel må stadig tenke på det, og er nedbøyd i meg.
21 Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe:
22 Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.