28 at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham,
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp -
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.
33 For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Når noen knuser alle jordens fanger under sine føtter,