1 Herre, du har alltid rettnår jeg fører sak ¬med deg.Likevel må jeg gå i rette ¬med deg.Hvorfor har de onde lykken ¬med seg,hvorfor er alle de troløse ¬trygge?
2 Du planter dem, og de slår rot,de vokser og bærer frukt.Du er nær i deres munn,men langt borte fra deres hjerte.
3 Men du, Herre, ¬ser og kjenner meg,du prøver mitt sinnelag mot deg.Skill dem ut som slaktesauer,og innvi dem til offerdagen!
4 Hvor lenge skal landet stureog alt som gror på marken, ¬tørke bort?Fordi de som bor i landet, ¬er onde,skal både fugl og fe ¬gå til grunne.Folk sier: «Han kan ikke sehvordan det går oss til slutt.»
5 Når du blir trett av å løpesammen med folk til fots,hvordan kan du da løpe ¬om kapp med hester?Og er du trygg ¬bare i fredelig land,hva har du da å gjørei Jordans prektige skog?
6 Dine brødre og din fars ætt,selv de er troløse mot deg;de roper etter deg av full hals.Du må ikke stole på demselv når de snakker vennlig ¬til deg.
7 Jeg har forlatt mitt husog gitt avkall på min arv.Min elskede har jeg gitt ¬i fiendenes vold.