1 Da presten Pasjkur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte at Jeremia uttalte denne profetien,
2 lot han profeten Jeremia piske og satte ham i blokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
3 Dagen etter slapp Pasjkur Jeremia løs fra blokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke lenger Pasjkur, men «Redsel rundt omkring».
4 For så sier Herren: Jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi i babylonerkongens hånd. Han skal føre dem bort til Babylonia og hogge dem ned med sverd.
5 Alt de eier i denne byen, all frukten av deres strev, alle byens kostbarheter og alle Juda-kongenes skatter overgir jeg i fiendenes hånd. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babylonia.
6 Og du, Pasjkur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babylonia. Der skal du dø, og der skal du finne din grav, både du og alle vennene dine, som du har spådd løgn for.
7 Du lokket meg, Herre,og jeg lot meg lokke,du ble for sterk for meg og vant.Jeg er til latter hele dagen,alle spotter meg.
8 Så ofte jeg taler, må jeg skrikeog rope: «Vold og overfall!»For Herrens ord er dagen langblitt til spott og skam for meg.
9 Men når jeg tenkte: ¬«Jeg vil glemme hamog ikke lenger tale ¬i hans navn»,da ble det som flammende ild ¬i mitt indre,innestengt i mine ben.Jeg strevde ¬for å holde det tilbake,men jeg greide det ikke.
10 Ja, jeg har hørt mange ¬som hvisker,det er noe som skremmer ¬på alle kanter:«Meld ham! ¬Vi skal melde ham.»Alle som jeg hadde fred med,venter bare på at jeg skal falle:«Kanskje lar han seg lokke,så vi kan få ham i vår maktog hevne oss på ham.»
11 Men Herren er med meg som ¬en veldig helt.Derfor skal de ¬som forfølger meg, snubleog ikke vinne over meg.De skal stå der med stor skamfordi de ikke hadde lykken ¬med seg– en vanære ¬som aldri blir glemt.
12 Herre, Allhærs Gud,du som prøver den rettferdige,som ser både hjerter og nyrer,la meg få se at du tar hevn ¬over dem,for jeg har overlatt min sak ¬til deg.
13 Syng for Herren, ¬lovpris Herren,for han berger den fattiges livog frir ham ¬fra ugjerningsmenn.
14 Forbannet være den dagenda jeg kom til verden!Den dagen min mor ¬fødte meg,skal ikke være velsignet!
15 Forbannet være den mannsom kom til min far ¬med gledesbudet:«Det er født deg en gutt»,og gjorde ham inderlig glad.
16 La det gå den mannen ¬slik det gikk med de byenesom Herren ødela uten skånsel.La ham høre skrik ¬om morgenenog hærrop midt på dagen,
17 fordi han ikke drepte meg ¬i mors liv,så min mor kunne bli min gravog alltid gå med barn.
18 Hvorfor kom jeg ut av mors livnår jeg bare skulle oppleve ¬møye og sorgog ende mine dager i skam?