1 På den tid, lyder ordet fra Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene og deres høvdinger, knoklene av prestene og profetene og innbyggerne i Jerusalem ut av gravene
2 og strø dem ut for solen, månen og hele himmelens hær, som de elsket, dyrket og holdt seg til, og som de spurte til råds og bøyde seg for i tilbedelse. De skal ikke bli samlet og gravlagt; til gjødsel på marken skal de bli.
3 Likevel skal alle som blir igjen av denne onde ætt, på alle de stedene jeg driver dem bort til, velge døden framfor livet, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
4 Du skal tale til dem: Så sier Herren:Hvem er det som faller ¬og ikke står opp,går bort og ikke vender tilbake?
5 Hvorfor skal dette folket ¬i Jerusalemstadig falle fra?De holder fast ved sitt svikog vil slett ikke vende om.
6 Jeg har lyttet og hørt etter.Det er ikke sant, det de sier.Ingen angrer sin ondskapog sier: «Hva har jeg gjort!»Alle løper vilt av stedsom en hest stormer fram ¬i strid.
7 Selv storken under himmelenkjenner sine faste tider;turtelduen, svalen og trostenpasser tiden da de skal komme.Men folket mitt kjenner ikkeden rett som Herren krever.
8 Hvordan kan dere si: ¬«Vi er vise,vi har Herrens lov hos oss»?Skriverne har jo forfalsket denmed sin løgngriffel.
9 De vise skal stå der med skam,de blir slått av skrekk ¬og fanges i snaren.De har forkastet Herrens ord.Hva hjelper da deres visdom?
10 Derfor gir jeg deres koner ¬til andre,deres marker til nye eiere.For alle sammen, små og store,søker urett vinning.Profeter og prester ¬farer alle med svik.
11 Lettvint vil de legeskaden i mitt folknår de sier: «Fred, fred!»– og så er det ingen fred.
12 De skal bli til skamme,for de har gjort avskyelige ting.Likevel skjemmes de ikke,de eier ikke skam i livet.Derfor skal de falle ¬som de andre;på den tid ¬jeg krever dem til regnskap,skal de stupe, sier Herren.
13 Nå vil jeg høste dem inn,lyder ordet fra Herren.Men det er ingen druer ¬på vinrankenog ingen fikener på fikentreet;bladene er visnet.Jeg vil gi dem igjenetter den frukt de bærer.
14 Hvorfor sitter vi stille? ¬Kom sammen!La oss heller dra inn ¬i befestede byerog gå til grunne der!For Herren vår Gud ¬lar oss gå til grunne,han lar oss drikke giftig vann;for vi har syndet mot Herren.
15 Vi håpet på fred og lykke,men det kommer ikke noe godt;vi ventet en tid med legedom,men se, det er redsel som rår.
16 Lyden av fiendens ¬fnysende hesterhøres helt fra Dan.Når hans hingster vrinsker,skjelver hele landet.De kommer og eter opp landet,og alt som er i det,byen og dem som bor der.
17 Ja, jeg sender mot dere slanger,giftige ormer ¬som ingen kan mane bort.De skal bite dere, ¬lyder ordet fra Herren.
18 Jeg er tynget av ulegelig sorg,mitt hjerte er sykt.
19 Hør nødropet fra mitt folkrundt omkring i landet!Er ikke Herren på Sion,er ikke byens konge der?Hvorfor har de krenket megmed sine gudebilder,med fremmede guder ¬som ingenting er?
20 Skurden er over, ¬sommeren slutt,men vi er ikke blitt berget.
21 Jeg er nedbrutt ¬fordi mitt folk er knekket;jeg har sorg, ¬og gru har grepet meg.
22 Finnes det ikke balsam i Gilead,er det ingen lege der?Hvorfor gror da ikke såretsom mitt folk har fått?