1 Å, om mitt hode var vannog mitt øye en tårekilde!Da ville jeg gråte dag og nattover de falne i mitt folk.
2 Å, om jeg i ødemarkenfant nattely ¬for vandringsmenn!Da ville jeg forlate mitt folkog gå bort fra dem.For de er alle ekteskapsbrytere,en flokk av troløse menn.
3 De spenner sin tunge ¬som en bue.Ikke på ærlig vis, men ved løgner de blitt herrer i landet.De går fra ondskap til ondskap,og de kjenner ikke meg,lyder ordet fra Herren.
4 Vokt dere for hverandre,stol ikke engang på en bror!Bror bruker list mot bror,venn går rundt ¬og baktaler venn.
5 De bedrar hverandre,og ingen taler sannhet.De har vendt sin tunge ¬til å tale løgn,de bærer seg ille atog vil ikke vende om.
6 Vold følger på vold ¬og svik på svik,og meg vil de ikke kjennes ved,lyder ordet fra Herren.
7 Derfor sier Herren, ¬Allhærs Gud:Jeg vil smelte dem ¬og prøve dem.Hva kan jeg ellers gjøre ¬for mitt folk?
8 Deres tunge er en drepende pil,i deres munn er svikefulle ord.De taler vennlig til sin neste,men i tankene setter de feller ¬for ham.
9 Skulle jeg ikke straffe dem ¬for slikt?lyder ordet fra Herren.Skulle jeg ikke hevne megpå et folk som dette?
10 Jeg bryter ut i gråtog klage over fjellene,jeg stemmer i en klagesangover beitene på steppen.De er avsvidd, ¬så ingen ferdes der;det høres ingen rautende ¬buskap.Både himmelens fugler ¬og markens dyrhar flyktet og er borte.
11 Jeg gjør Jerusalem ¬til en steinrøys,et tilholdssted for sjakaler.Judas byer gjør jeg til ørken,hvor ingen kan bo.
12 Hvem er så vis ¬at han fatter detteog kan kunngjøre det ¬Herren har talt til ham?Hvorfor er landet lagt øde,avsvidd som en ødemark,så ingen ferdes der?
13 Herren svarte:Fordi de sviktet min lovsom jeg la fram for dem,fordi de ikke adlød megog ikke levde etter loven,
14 men fulgte sitt harde hjerteog holdt seg til Ba’al-gudene,slik deres fedre hadde lært dem.
15 Derfor sier Herren,Allhærs Gud, Israels Gud:Jeg lar dette folket spise malurtog drikke giftig vann.
16 Jeg sprer dem blant folkeslagsom verken de ¬eller deres fedre kjente,og sender sverdet etter demtil jeg får gjort ende på dem.
17 Så sier Herren, Allhærs Gud:Gi akt! ¬Send bud på klagekonene,så de kommer hit.Kall på de kyndige koner!
18 La dem skynde seg å kommeog synge klagesang over osstil øynene våre fylles av gråtog tårene drypper ¬fra øyelokkene.
19 Hør, klageropet lyder fra Sion:«Å, hvor vi er herjet!Vi må skamme oss dypt,for vi må forlate landet,siden de har lagt våre hjem ¬i grus.»
20 Ja, kvinner, hør Herrens ord,lukk øret opp ¬for ordet han taler!Lær deres døtre klagesanger,og lær hverandre sørgesanger:
21 «Døden steg inn ¬gjennom vindueneog trengte inn i våre borger.Den rev småbarn bort fra gatenog unge menn fra torgene.»
22 Tal således, sier Herren:Lik av mennesker skal liggesom gjødsel ut over marken,som kornband ¬etter høstfolkene;det er ingen ¬som samler dem opp.
23 Så sier Herren:Den vise skal ikke rose seg ¬av sin visdom,den sterke ikke av sin styrke,og den rike ikke av sin rikdom.
24 Men den som vil rose seg,skal rose seg av dette:at han har forstand ¬og kjenner meg,vet at jeg er Herren, ¬som viser miskunnog øver rett og rettferd ¬på jorden.For det er slik jeg vil ha det,lyder ordet fra Herren.
25 Dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg vil hjemsøke alle disse som er omskåret:
26 Egypt, Juda, Edom, Ammon, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle de andre folkene er uomskåret på kroppen, men hele Israels ætt er uomskåret på hjertet.