1 Berg dere, ¬Benjamins sønner,kom dere bort fra Jerusalem!Blås i horn i Tekoa,reis en merkestang ¬på Bet-Hakkerem! For en ulykke truer fra nord,en veldig ødeleggelse.
2 Jeg gjør ende på Sions datter,den fine, forvente damen.
3 Til henne skal gjetere kommemed saueflokkene sine.De slår opp telt omkring henneog hver beiter snaut sitt stykke.
4 «Lys hellig krig mot henne!Kom, vi angriper ¬midt på dagen!»«Ve oss, det lir mot kveld,og skyggene blir lange.»
5 «Kom, så går vi til angrep i nattog ødelegger byens borger.»
6 Så sier Herren, Allhærs Gud:Fell trær og bygg opp en volltil beleiringen av Jerusalem!Byen skal kreves til regnskap,den er full av vold og urett.
7 Som en kilde ¬lar vannet strømme fram,lar byen ondskapen strømme.Der hører en om vold og ran;stadig ser jeg lidelse og sår.
8 Jerusalem, ta lærdom av dette,ellers vender jeg meg fra degog gjør deg til en ørken,til et land der ingen kan bo.
9 Så sier Herren, Allhærs Gud:Hold etterhøst som på et vintre,hold etterhøst på Israels rest!Gå over rankene igjen ¬med håndenlik en som plukker druer!
10 «Hvem skal jeg tale tilog advare slik at de hører det?Deres ører er uomskåret,de kan ikke høre etter.De driver spott ¬med Herrens ordog bryr seg ikke om det.
11 Men jeg er fylt ¬av Herrens harme.Jeg greier ikke ¬å holde den tilbake.»Så øs den ut over barna på gatenog over hele ungdomsflokken!Både mann og kvinne ¬skal fanges,gamle menn og oldinger.
12 Husene deres ¬skal overgis til andre,jordene og kvinnene med.For nå rekker jeg hånden utmot dem som bor i landet,lyder ordet fra Herren.
13 Alle sammen, små og store,søker urett vinning.Profeter og prester ¬farer alle med svik.
14 Lettvint vil de legeskaden i mitt folknår de sier: «Fred, fred!»– og så er det ingen fred.
15 De skal bli til skamme,for de har gjort avskyelige ting.Likevel skjemmes de ikke,de eier ikke skam i livet.Derfor skal de falle ¬som de andre;på den tid jeg krever dem ¬til regnskap,skal de stupe, sier Herren.
16 Så sa Herren:Still dere på veiene og se!Spør etter de gamle stiene,etter veien til det gode!Gå på den, så finner dere hvile.Men de svarte: ¬«Vi vil ikke gå der.»
17 Jeg satte vaktmenn over dere ¬og sa:«Lytt når hornet gjaller!»Men de svarte: ¬«Vi vil ikke lytte.»
18 Hør derfor, dere folkeslag,og dere som er samlet,merk dere det ¬som skal skje iblant dem.
19 Lytt, du jord!Nå fører jeg ulykke ¬over dette folket,en frukt av deres onde tanker.For de lyttet ikke til mine ordog ringeaktet min lov.
20 Hva skal jeg med røkelse ¬fra Sabaog det beste krydder ¬fra fjerne land?Brennofrene dere bringer, ¬vil jeg ikke ha,slaktofrene ¬bryr jeg meg ikke om.
21 Derfor sier Herren:Se, jeg legger snublesteinerfor dette folket, så det faller;fedre og sønner skal miste livet,granne skal døsammen med granne.
22 Så sier Herren:Det kommer et folk ¬fra landet i nord,et mektig folk bryter oppfra jordens ytterste ende.
23 Spyd og bue har de i hånden,grusomme er de ¬og skåner ingen.Larmen av dem lyder ¬som havdur,på hester kommer de ridende.Rustet som stridsmenn ¬rykker de framimot deg, Sions datter.
24 Da vi hørte ryktet om dem,ble våre hender kraftløse.Vi ble grepet av angst,vi skalv som en ¬fødende kvinne.
25 Gå ikke ut på markenog ferdes ikke på veien;for fienden har sverd,rundt omkring rår redsel.
26 Bind sørgeplagg om deg, ¬mitt folk,og velt deg i støvet!Hold sørgehøytid ¬med bitter klagesom når det eneste barnet dør.For brått skal han som herjer,komme over dere.
27 Jeg har satt deg ¬til å prøve mitt folklik en som prøver gull;du skal kjenne ¬og prøve deres ferd.
28 Trassige opprørere er de alle,de går rundt og baktaler folk;de er som bronse og jernog bærer seg ondt at, ¬alle sammen.
29 Belgen blåser,men blyet er uberørt av ilden.Det nytter ikke å smelte,de onde skilles ikke ut.
30 De skal kalles vraket sølv,for Herren har vraket dem.