1 Herren lot meg se dette syn: To kurver med fiken var stilt opp foran Herrens tempel. Det var etter at babylonerkongen Nebukadnesar hadde tatt Judas konge Jekonja, sønn av Jojakim, sammen med høvdingene i Juda, håndverkerne og smedene, og ført dem bort fra Jerusalem til Babylon.
2 I den ene kurven var det meget gode fikener, like gode som tidligfikener. I den andre kurven var det meget dårlige fikener, så dårlige at de ikke kunne spises.
3 Herren sa til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Fikener. De gode fikener er meget gode, og de dårlige er meget dårlige og kan ikke spises.»
4 Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
5 Så sier Herren, Israels Gud: Likesom en ser på disse gode fikenene, slik ser jeg med velvilje på de bortførte fra Juda, som jeg sendte herfra til kaldeernes land.
6 Jeg retter blikket vennlig mot dem og fører dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.
7 Jeg vil gi dem et hjerte så de kan kjenne meg, og forstå at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, når de vender om til meg av hele sitt hjerte.
8 Men slik som en gjør med dårlige fikener, så dårlige at de ikke kan spises, sier Herren, vil jeg gjøre med Juda-kongen Sidkia og hans høvdinger og resten av innbyggerne i Jerusalem, både de som er blitt igjen her i landet, og de som nå bor i Egypt.
9 Jeg gjør dem til et skremmebilde og en ulykke for alle riker på jorden, til en vanære og et ordtak, et spottord og en forbannelse på alle de steder jeg driver dem bort til.
10 Jeg sender mot dem sverd, hunger og pest, til de blir utryddet fra den jord jeg gav dem og deres fedre.